Mannens forsvarer, Bjørn Erik Rødser, sier faren er lettet over at han blir trodd.

– Tingrettens dom var knusende mot ham, og denne dommen er knusende andre veien. Han har fra dag én hevdet at han er uskyldig og sier han ikke har gjort dette. Han synes det fint å bli trodd, men leit at han blir dømt for å ha hensatt barnet i hjelpeløs tilstand, sier Rødser til VG.

Sønnen var påført alvorlige skader. Retten mener skadene må ha vært påført av et voksent menneske. Foreldrene forklarer at ingen andre passet på barnet før det ble fratatt dem. Nå er både mor og far frikjent for volden.

Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot foreldreparet i september 2016.

I Oslo tingrett ble faren, en mann i 20-årene, dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for å påført spedbarnet de alvorlige skadene.

Ifølge tiltalen lagt frem for Borgarting lagmannsrett ble mishandlingen utført ved at faren klemte hardt rundt guttens brystkasse to ganger fra mai til juni i 2014. Da var gutten bare få uker gammel.

Skadene påført av voksen person

Lagmannsretten skulle avgjøre om far var skyldig i volden.

«For å finne N.N. (far journ.anm.) skyldig, må lagmannsretten kunne se helt bort fra at det er andre enn ham som har gjort dette.» skrivet lagmannsretten.

Lagmannsretten la til grunn at ribbensbruddene skyldtes stump vold ved kraftig trykk mot og sammenklemming av brystet til babyen.

Retten anså det som utvilsomt at bruddskadene ble påført barnet av en voksen person som med hendene har tatt rundt barnets brystkasse og klemt hardt til og at dette har skjedd ved to ulike anledninger.

Rimelig tvil

Lagmannsretten utelukket at barnet var påført skadene under fødsel eller at et fall fra stellebenk eller lignende forklarte skaden. De utelukket at barnet hadde medfødt benskjørhet og fosterhjemmet forklarte at barnet ikke hadde fått nye brudd etter barnet var flyttet fra fosterhjemmet.

Flertallet på seks dommere fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det var faren som hadde påført barnet de alvorlige skadene.

At faren hadde anledning til å påføre barnet skadene og at han ble sint og snakket med høy stemme til spedbarnet da det gråt, tyder ifølge retten på manglende empati, men beviser ikke at han påført barnet de alvorlige skadene.

Én meddommer var uenig med flertallet og la vekt på at faren ikke ønsket barn, men ønsket abort og at far tidlig forklarte at han kunne ha «tatt hardt i barnet».

– Det er en grusom sak, men kan ikke la det overskygge bevisreglene i strafferetten. Det er såpass stor tvil at faren ikke kan dømmes, sier Rødser.

Les hele saken på vg.no